Husflid / klessdrakter og mattradisjoner



Husflid / klessdrakter

Av saueull laget man vadmel og spant garn. Av dyreskinn laget man klær, og trevirke ble brukt som materialer for redskaper, sleder, kopper og kar. Kvinnene spant, vevde, strikket og sydde. Typiske produkter var vevde grener i farger (rátnu), og strikkede hvite votter med et mønster ved håndvristen.

                                                                                                            Komager med komagbånd

Komager

Rundt 1900 ble samekofta laget av mørk blå klede eller lys vadmel, av samme type som i Karasjok. Kvinneluen var rød uten topp. Mannsluen var firkantlue, men mange brukte også skinnlue. Om vinteren brukte mange bell

inger og skaller, særlig under kjøring med hest. Fra gamle tegninger (Knut Leem 1767), så ser man at klesplaggene var forskjellige. Kvinnene brukte hornlue, og mennene en slags topplue. 


 Klær som skulle brukes i forbindelse med fiske, måtte tåle sjøvann. Disse ble sydd av skinn som f

ørst ble garvet (ved hjelp av fiskelever), og deretter barket. Til barking brukte man barken fra trær som ble blandet med vann. Skinnene ble deretter lagt i kar til gjennombløtning, slik at de ble impregnert. Fiskegarn  og nøter ble behandlet på samme måten. Til sying av skinnklær og komager ble brukt tvinnet sennatråd av rein. Dette byttet man til seg fra fjellsamene.


Ullvotter med sjøsamisk mønster                                                                                                       

strikkavotter


Mattradisjoner


Av mattradisjoner i området kan man si fisk var det man spiste mest av. Men også kjøtt og melkeprodukter var vanlig kost. Kokt mat var mer vanlig en stekt, og de var glad i både fisk og melk som var litt surnet.  Av melka ble det laget både smør, hvitost, mysost og gomme. En populær drikke var surmelk blandet med krøkebær.  En annen favoritt var rømmekolle, som ble laget av melk og ”evne”, og satt på en lun plass, i trefat, til modning. Dette var hverdagskost som gjerne ble spist sammen med brød.

Kjøtt ble ofte lettsaltet og hengt til tørking. Det var vanlig å koke supper med tørkakjøtt og mel eller gryn. Grønnsaker ble lite benyttet, med   unntak av nepe og potet. Fra dyra tok man talget som bruktes mye til blant annet steking.  Blodet etter slakting ble benyttet til pudding og pannekaker. Man kokte også blodpølse. Til pølseskinn brukte man kumage, som først måtte ligge i bløt ca. en uke, før den ble skrapt og rengjort.

Det ble bakt brød, både vanlige brød, og en type runde flate kaker. Disse ble stekt på ovnen, eller på skråstilte jernplater. Både surdeig og gjær ble brukt til baking.

Fisk ble spist i mange varianter.  Når mølje ble kokt så hadde de alt i en gryte. Nederst lå potetene, så fisken og øverst lå fiskelevra. Tørrfisk dyppet i tran var en annen variant. Surfisk ble laget på to måter. Om vinteren kunne fisken ligge opptil to uker nedgravd i snøen, og om sommeren la man fisken under tanga, nedenfor flomålet, i noen dager.

Av mat ellers spiste man kjøtt og spekk av sel, sjøfugler, innlandsfisk og multebær for å nevne noe. Og så drakk de kaffe, mye kaffe, ja selv småbarn var store kaffedrikker.  

Sjøsamisk Tun, Smørfjord, 9713 Russenes