Museumbygninger
Sjøsamisk tun ligger vakkert til ute på Nesset i Smørfjord. Det samiske navnet på eiendommen er Guoskat, som betyr klubb eller nes, som med et smalt eide er forbundet med land. Navnet dukker første gang opp i forbindelse med skyldsetting og tinglysning av eiendommer i 1783. På eiendommen er det et fredet kulturminneområde med 2 gamle tufter, som skriver seg fra slutten av 1800 tallet. Museumsdelen på Sjøsamisk Tun er bygget som en rekonstruksjon av hvordan vi mener en sjøsamisk gård kunne fortone seg rundt år 1900. I nærliggende område fra tuftene har vi rekonstruert 2 gammer.
Rundgamme
Den minste gammen er en såkaldt rundgamme, bestående av bjørkestokker, kledd med never og med torv ytterst. Gammen har en dør og eneste vindu er røykåpningen i taket. Konstruksjonen er svært gammel. Det fortelles at i førkristen tid var gammen inndelt som et mikrokosmos, som samtidig gjenspeilte religion og folketro på den tiden. Liksom verdensbildet var gammen delt inn i denne verden, gudeverden og tilhold for forfedrenes sjeler helt innerst, og ytterst verden for de underjordiske og de usynlige. I midten ligger ildstedet arran, som kunne tjene som et symbol for sola.
Innvendig i fellesgammen
Fellesgamme
Neste gamme er en såkalt fellesgamme, hvor dyrene holdt til i den ene enden, og menneskene i den andre enden. Det var vanlig å bruke buesperrer i taket, men senere gikk man over til taksperrer. Også i denne gammen finner vi ildstedet i midten, og her ble det kokt en slags suppe (løypegryte) til dyrene. Det var vanlig å ha en til 2 kyr, og noen sauer. Gammen er innredet med båser, ildsted og sove – og oppholdsrom. Rett utenfor står det en høykrakke, som var en vanlig måte å oppevare tørrhøy på.
Fjæraskjå
Nede ved sjøen i fjæra er det satt opp et naust. Denne er satt opp etter skjelterteknikk, hvor veggbordene er innfelt i 2 stokker, en oppe og en nede. På taket er det torv. Bygningen ble brukt som oppholdsrom for fiskeredskaper og mindre båter. Tunet har de to vanligste båttypene, spissbåt og nordlandsbåt, samt en samling av fiskeredskaper og annet utstyr i forbindelse med fiske. På utsiden er det laget en fiskehjell og et garnspell. Garnspellet er en innretning for å trekke båtene opp fra fjæra.
I Smørfjord har reindriftsamene fra Karasjok sommerboplass. Det utviklet seg et vennskapsbånd mellom sjøsamer og reindriftsamer, på samisk kaldt for verddevuohta. Det var vanlig at man utvekslet mat og andre nødvendige produkter, samtidig som man kunne hjelpe hverandre i forskjellige gjøremål.
Fjæraskjå
I tidligere tider bodde det reindriftsamer på eiendommen om sommeren, noe vi kan se fra folketellinger på slutten av 1800 tallet. Denne tradisjonen har vi tatt vare på, og vennskapet mellom sjøsamer og reindriftssamer videreføres. Miljøet rundt den minste gammen skal gjenspeile denne vennskapsordningen.